Hege Linneberg‚ helhetsterapeut mhtf.
Jeg brenner for å skape mer gøy og glede rundt meg. Vi lever i en hektisk hverdag med mye fokus på materielle goder og glemmer ofte de viktige tingene. De som skaper indre ro og glede langt inn i sjelen. Ta tilbake tiden litt – og gjøre mer av det vi drømmer og være der hvor hjertet er ♥
Jeg tror de fleste av oss også er opptatt av å utvikle oss for å ha det bra. Gjøre nye ting og utvide horisonten. Lytte etter hva vi egentlig vil i livet – hva som gir oss den gode følelsen. Noen ganger krever dette å gå ut av komfortsonen og gjør ting vi ikke har gjort før.
Du finner gratisvideoene hennes her >>
Hege Linneberg er nummer tre i min serie med gjestebloggere. Hun skriver om det å komme ut av komfortsonen, og ta et oppgjør med ting vi er redde for.
Jeg har nemlig en gang i mitt liv selv slitt med en helt ubegrunnet men veldig skremmende og hemmmende angst. Jeg hadde så angst, at jeg sov sittende rett opp og ned med en brødkniv i hånda. Nå skjønner jeg at jeg burde vært reddere for å gå til sengs med en brødkniv, og når sant skal sies, våknet jeg mer enn en gang med småsår på magen fordi jeg lå på kniven (som heldigvis var flat og ble dytta nedi madressen så jeg ikke ble spiddet). Men poenget er jo ikke hva jeg hadde på gang med brødkniven under dyna, men hvor skrekkslagen av angst jeg virkelig var.
HVA var jeg redd for?
At noen skulle komme snikende inn i huset for å “ta meg”. Særlig! Jeg hadde alle vinduer lukket og boltet og ytterdlra var låst med sikkerhetslås OG lenke. Jeg var fortsatt skrekkslagen! Og sovnet sittende oppetter en haug med puter med en diger kniv i hånda hver kveld.
DA skulle jeg ønske jeg hadde hatt Hege.
Joda, jeg kom meg ut av det på egenhånd, men det tok seks måneder! Seks måneder med dårlig søvn, gruesug hver gang klokka nærmet seg leggetid og dager som dro seg trøtt avgårde forsi jeg aldri sov godt. Det gikk utover evnen min til å tenke og ressonere, det tok knekken på hormonsystemet mitt og det gikk utover alle rundt meg. Jeg var jo bare trøtt og sigen hele tiden. Med Heges metoder, ville jeg ikke hatt det problemet så veldig lenge. Hadde jeg jobbet med henne og fulgt kurset hennes, ville problemet mitt vært løst på uker – kanskje dager. Ikke seks måneder!
Om alt dette, sier Hege
Dette med angst er en utrolig greie og ganske så fascinerende. MEN det kan noen ganger bli så hemmende og ødeleggende for en person at det derfor er viktig å ta tak i dette med en gang man kjenner på denne typen følelse. For i veldig mange tilfeller så dreier angst seg om selvsabotasje. I alle fall tror jeg det er denne type angst i ditt tilfelle Jamie? Da er det egentlig ens egen fantasi som spiller en et puss.
Det er selvfølgelig ikke alltid slik. Det kan også handle om reell angst på grunn av traumatiske‚ forferdelige opplevelser. Men det er ikke det jeg oppfatter at det er her i din tekst Jamie. Om så er så er det selvfølgelig traumen og dens foregående opplevelse man må ta tak i og starte prosessen der.
Dersom det er som jeg tenker at dette handler om ens egen oppdiktede angst eller fantasi er det dette man må ta tak i og bli bevisst på hva som skjer. For det er helt vanvittig hva hodet ‚ tanker og følelser kan forårsake fysisk i kroppen. Det er en fascinerende sammenheng imellom den psykiske og den fysiske kropp.
Jeg opplevde selv en gang å tro at jeg kom til å dø etter å ha spist en soppstuing. Antagelig hadde jeg lest eller hørt noe om giftige sopper‚ i forkant av min egen opplevelse. I alle fall begynte jeg å tenke på og fantasere om at den soppen jeg satt og spiste var giftig. Jeg hadde fått den av moren min (dyktig på sopp for øvrig) og innbilte meg at hun hadde fått med seg en giftig sopp i kurven – og at jeg nå hadde spist denne.
Jeg ble helt varm‚ svetten piplet frem i panna mi‚ halsen snørte seg sammen og jeg fikk problemer med å puste! «Nå dør jeg» – tenkte jeg. Og ble kjemperedd! Det var en ordentlig skrekkopplevelse.
Jeg vet så nesten ikke hvordan jeg klarte det‚ men det skjøt inn en tanke i hodet mitt omtrent som dette: «herlighet Hege‚ nå tuller du! Nå innbiller du deg bare – den soppen er ikke giftig i det hele tatt! Mamma vet hva hun gjør – dette er bare tøys og tull fra ende til annen og din egen fantasi! STOPP og begynn å pust rolig!»
Med ett – fikk jeg pusten tilbake. Kroppen slappet av og jeg kom meg etter hvert tilbake til normalen. Det var altså hjernen og tankene mine som nesten tok livet av meg der og da.
Jeg tror at det er det samme som har rammet deg Jamie. Om ikke så akutt og plutselig‚ så er det din egen fantasi og innbilning som er selve kjernen i angsten. Det vil si årsaken til at du ble så redd. Og i og med at du ikke fikk bearbeidet denne redselen med en gang‚ kom den tilbake hver gang du skulle legge deg (var i samme situasjon). Da spilte du skrekkfilmen for deg selv oppi hodet ditt. Antagelig den samme hver kveld.
Da er det denne kjernen (fantasien og innbilningen) vi må ta tak i for å finne veien tilbake til fornuften. Dette kan man gjøre ved å bli bevisst på hva det egentlig dreier seg om og ha de riktige verktøyene tilgjengelig når angsten og følelsen oppstår. På den måten kan man være forberedt og ta tak i problemet der og da.
Selv om jeg elsker livlig fantasi og mener vi voksne mennesker fantaserer alt for lite‚ er det noen ganger fantasien også kan ta overhånd. Noen ganger må man ty til fornuften 🙂
Hege har en serie på tre grativideoer ute nå. Du finner dem her >>>