Nå har jeg fått meg regnskapsfører!
– Ærru gæern, sa venninna mi, du tjener vel ikke så fett, det er da bortkastet med 12 – 15 000 i året da, vel? Hun satte to kritiske øyne i meg.
– Ja, sa jeg. Det er mulig det. Men sånn vil jeg gjøre det.
To uker tidligere:
– Klart du kan!!
Venninnen var påståelig.
– Jeg skal vise deg, og etter det er det superenkelt.
Vi satt på hver vår side av hennes utrolig kule spisebord og så på havet av kvitteringer, papirark, limstifter og taperuller.
– Ta en utskrift av alle bankbilagene dine først!
Hun var så bestemt at jeg ikke torde motsi henne. Langt mindre spørre henne hva et bankbilag var. Jeg følte det som om jeg hadde en IQ på under 60, og begynte å bli fryktelig sliten. Jeg kjente kjedsomheten rive i kroppen. Jeg tok en titt på berget av papir igjen og plutselig og helt uten forvarsel rant bare tårene. Jeg klarte IKKE å forholde meg til dette.
Hun så forbauset på meg.
– Hva i all verden….?
Det rant ut av meg. At jeg ikke visste HVA et bankbilag var og at jeg ikke klarte å samle hodet rundt dette, at det drepte kreativiteten min og at jeg ikke trodde jeg noensinne ville komme til å klare det.
Hun så irritert på meg.
– Du som er SÅ smart, herregud!!!
– Jeg må ihvertfall sove på det, sa jeg. – For nå er jeg sliten.
Jeg gikk langsomt hjem gjennom parken og tygget hardt på innsiden av kinnet, mens jeg tenkte. Hva var problemet? Hvorfor kunne jeg ikke bare gjøre denne enkle tingen uten å lage så mye drama? Jeg lagde jo aldri drama av noenting, hvorfor akkurat dette? Som skulle være så ENKELT?! Jeg ble sittende på en krakk og se utover gamlebyen. Sola var neste borte og de siste strålende hang seg fast i lofstvinduene der nede. Det så ut som alle hadde gulltak. “Jeg er dum”, tenkte jeg. “Stokk dum!”
Jeg ble sittende litt, og langsomt kom erkjennelsen. Selvfølelsen min var på bånn, jeg prøvde atter en gang å presse meg selv til å gjøre noe jeg ikke kunne. Selvfølelsen sank enda ett hakk før jeg rettet meg opp. Aldri i verden!!!!!
En sånn idiotisk ting skulle ikke få ta fra meg kreativitet, selvfølelse, glede og energi. Jeg løp hele veien hjem og ringte en annen venninne. Fem minutter seinere satt jeg med nummeret til en regnskapsfører i hånden. Dagen etter ringte jeg. Dagen etter hadde jeg regnskapsfører. YES!!!
Jeg ringte venninnen min som skulle hjelpe meg.
Nå har jeg fått meg regnskapsfører!
– Ærru gæern, sa venninna mi, du tjener vel ikke så fett, det er da bortkastet med 12 – 15 000 i året da, vel? Jeg kjente de kritiske øynene på meg.
– Ja, sa jeg, helt rolig. Det er mulig det. Men sånn vil jeg gjøre det.
Det er dette med andres stemmer i hodet. Andre mennesker og deres agenda. Å kjøpe regnskapsfører er mange penger, og det er lett å tenke at dette er penger ut av vinduet når det “er så enkelt at jeg kan gjøre det selv”. Det er den følelsen som kommer sigende når andre ser på deg med lett hevede øyenbryn og kritisk stemme. “Dette er da så enkelt, dette kan du som er så smart gjøre selv.”
Andres agenda, andres mestringsnivå, andres lyster. Det er drepende, dersom de ikke samsvarer med dine, sant?
Med en god selvfølelse behøver du ikke føle deg dum. Du vet at du velger selv, og at andres mening om deg og det du gjør bare er en mening og ikke noe du behøver å ta hensyn til hvis du ikke vil.
Jeg kjøpte meg regnskapsfører fordi det frigir tid til det jeg kan. Det jeg har lyst til. Det jeg vil! Det er bedre at jeg bruker én time på det jeg virkelig elsker å gjøre, og betaler en regnskapsfører én time – eller to – for det han (eller hun) elsker å gjøre!
Hva med deg?
Følger du andres agenda?
Har du tanker rundt dette? Del med oss i kommentarfeltet 🙂
God søndag.