Når du føler deg fastslåst I en situasjon,
er ofte den første innskytelsen å finne en syndebukk.
NOEN må være årsak til følelsen. Noen ganger er den “noen” DEG selv. Uansett om det er deg selv eller noen andre som føres opp som årsak til følelsen er det en vondt følelse.
Kanskje du føler at du MÅ kjøre alle ungene til fotballtrening eller stå I loddbua på lørdagen. Det kan hende du føler at det er DU som må pleie din syke mor, mens de andre søsknene driver med sine ting og ikke tenker på det en gang. Og hadde bare de tenkt på det, så ville ikke du følt deg så fastlåst. Men er det sikkert at de har skylda? Har du nevnt det for dem? Kanskje de går rundt og tror at du bare gjør det du ønsker å gjøre? At du velger det? Våg det, selv om du tror det blir konflikt. Spør dem og vær åpen for de svarene du får. Kanskje får du en overraskelse.
Det kan være egne mønstre vi er fastlåst i
– og ofte er de et tegn på noe annet
Hvis du plutselig oppdager at du er fanget av dine egne mønstre, kan det hende at følelsen av å stå på stedet hvil eller stange hodet I veggen er en indikasjon på at du står foran en stor forandring – eller kanskje allerede er på god vei inn I den. Dette kan være ytre forandringer som nytt bosted, jobb eller nye forhold eller vennskap. Men det kan like gjerne være et uttrykk for at du trenger eller ønsker en stor indre forandring, en transformasjon. Det kan rett og slett hende at det du driver med nå ikke lenger tjener deg.
Kanskje har du kommet til veis ende med det du står I akkurat nå. Respekter deg selv. Gi deg selv kred for å ha sett det. Hvil I det øyeblikket der du ser alt klart, og bruk stillheten og innsikten til å kjenne etter hva det handler om og hva som føles som det riktige steget å ta. Dette er en fantastisk mulighet til å virkelig kikke innover og kjenne etter hva du ønsker I livet ditt. Det er en strålende sjanse til å finne ut hvem du vil være. Det krever mot å våge stillheten og ettertanken og innsikten. Bruk motet ditt til å bruke den tiden det trengs, uavhengig av de kravene som nå kanskje kommer til at du skal gå forover og GJØRE noe.
Synes du at du har lyttet til deg selv lenge nok?
Føler du en rastløshet I forhold til å yte noe? Være en del av noe igjen? Er du sikker på at det er det du vil? Eller er det et krav som kommer utenfra? Alle de andre stemmer om hva du burde og skulle gjøre. Vær sikker på at det er du selv som snakker I deg før du gjør noe.
Gi slipp på andres meninger.
Gi slipp på andres meninger om hvem du er og hva du burde gjøre. Du forlanger ikke at DE skal gjøre det DU vil? Hvorfor lar dem gjøre det mot deg? Dette kan du sette grenser for. Og de grensene er det utrolig viktig å sette. Kun du vet hva din sjel vil fortelle deg. Lytt til sjelen din. Den vet ALT.
Når du vet hva du vil, våg å ta det første skrittet I retning endring, selv om det er skummelt. Ta et bittelite babystep, dersom det er for skummelt å hoppe langt med en gang. Det spiller ingen rolle om det er lite, bare du gjør det.
Ofte når vi føler oss fastlåst, ønsker vi at “noen andre” skal komme og redde oss.
Sveipe oss av bakken og hente oss opp på den hvite hesten som representerer redningen og løsningen. Hvis jeg bare….. SÅ! skal alt bli så mye enklere. Jeg lover: det blir ikke enklere. Andres stemmer legger seg bare utenpå oss som lag på lag av meninger vi ikke skjønner, ikke klarer å forhold oss til og ikke klarer å bruke til noe. Dette funker for DEM.
Kanskje du ikke er så fastslåst som du tror.
Kanskje er det helt enkle ting som skal til for å låse deg ut av situasjonen og bli helt fri. Kanskje må du se situasjonen fra en annen vinkel. Kanskje ligger løsningen I blindsonen din.
ALT endrer seg. HELE TIDEN.
Du kommer ikke unna det. Selv I din fastlåste situasjon er det store endringer på gang, fordi alt er I fornadring. Alltid.
Hva om du med helt enkle midler kunne komme deg ut av følelsen av å sitte dønn fast? Det kan du.
Leave a Reply