Ja! Sett deg ned og ta et glass vin. Det har du fortjent!
OI! Vant du i tipping? Ja, det var VEL fortjent! du har jo slitt så lenge.
Du som har jobbet SÅ mye i år, har sannelig fortjent den ferien.
Javel? Er det helt sikkert at de har fortjent det?
Hvem bestemmer det, og hva er målestokken for det?
Etter at jeg begynte å jobbe med arketyper og andre personlighetstyper, selvfølelse og balanse mellom våre ulike indre styrker, har jeg reagert sterkere og sterkere på begrepet “fortjene”.
Vi bruker det hele tiden – om alt mulig rart.
Hvis noen har jobbet hardt, kan vi si: “Hvil deg nå, det har du fortjent!” Og den fortjente nikker og smiler og føler seg enda flinkere, for den hvilen som nå blir tatt er jo SÅ mye bedre når man har fortjent det.
Vi bruker begrepet når vi får høyere lønn eller betaling for andre ting vi gjør i form av påskjønnelser eller gaver. Vi sier det til oss selv når vi har gjort en arbeidsøkt eller funnet på noe lurt. Vi sier det til oss selv og hverandre i hytt og pine og helt uten å betenke oss.
Men jeg LIKER IKKE det begrepet!
Jeg liker ikke å måtte gjøre meg fortjent til en belønning. Jeg liker ikke at andre skal mene noe om når jeg fortjener noe eller ikke. Og hvorfor gjør jeg ikke det? Jo, fordi da blir det for det første en slags “belønning” jeg får fra DEM, og for det andre er det i forhold til andres standarder for hva som er fortjent og ikke mine!
Det samme gjelder når jeg klapper meg selv på skulderen og belønner meg selv for vel gjennomført innsats. Spesielt hvis det er noe jeg ikke har for vane å gjøre. HVEM har jeg i tankene når jeg da sier “Dette har du fortjent!”? I forhold til HVA DA? Har jeg ikke fortjent alt jeg får? Alt som kommer til meg av gode ting?
Hvem skal bestemme hva jeg fortjener eller ikke fortjener?
Begrepet “fortjener” er hektet på noe det ses i forhold til, og det er det jeg ikke liker. Det hender jeg bruker begrepet selv. Da kjenner jeg i hele meg at det er ikke greit. Det er ikke greit å fortelle andre at de har fortjent noe, for det har ikke jeg noe med. Det er ikke greit, fordi det under utsagnet ligger en slags usynlig grense for hva som er fortjent og hva som ikke er det. IKKE greit!
Hvis jeg bruker det bare om meg selv. For noe jeg har gjort eller vært. Og ønsker å belønne meg. Og målestokken for dette kun er meg. DA er det helt ok.
Liker du begrepet “fortjent”?
Hvorfor gjør du det? Eller hvorfor gjør du det ikke?
Leave a Reply