I dag leste jeg en artikkel som en venninne hadde lagt ut på sin Facebook-profil. Den handlet om Høysensitivitet som en forklaring på hvorfor 1 av 5 mennesker i Norge blir overveldet av andres følelser og energi, blir slitne, utenfor, får vondt i hodet og fungerer dårlig. Men i min verden er høysensitivitet et uttrykk for en arketype på en lav frekvens, og dermed en gave – et talent – når den oppgraderes til en høy frekvens.
Artikkelen om høysensitivitet >>
Høy sensitivitet
– på lav eller høy frekvens
Å være høysensitiv må ikke nødvendigvis sende oss på sofaen med dundrende hodepine og et ønske om å stenge av for hele verden. Høysensitivitet er en enorm ressurs, som kan brukes til det beste for oss selv – og andre. Høysensitivitet er en gave! Det er en evne, som, når den brukes riktig, er en naturlig fullblods utdannelse i terapi, coaching og veiledning. Den høysensitive kan nemlig føle det andre mennesker føler, og sammen med livserfaring og en viss forståelse for hvordan mennesker fungerer, utgjør dette en medfødt evne til å hjelpe andre.
Når vi ikke klarer å skille mellom våre egne og andres følelser, blir vi superslitne. Mange empater har opplevd å urettferdig bli stemplet som sippete, selvopptatte, nærtagende og overfølsomme. Det siste er jo helt riktig, men det er ingen dårlig egenskap slik det ofte blir fremstilt. Overfølsomhet er etter mkin mening en ressurs.
Forutsetningen for at det skal være en ressurs, er imidlertid at vi klarer å skille mellom våre egne og andres følelser. Når vi IKKE klarer det, vibrerer vi nemlig på et svært lavt nivå, eller som jeg pleier å si: vi fungerer på en lav frekvens. For å oppgradere den, må vi skille mellom det VI faktisk føler, og det DEN ANDRE føler. Da kan vi til gjengjeld virkelig være til hjelp for andre. Det er da vi får tilbakemeldinger som: “Hun SÅ meg.” Eller, “Du er inni hodet mitt, du! Hvordan får du det til?”
Den vet best hvor skoen trykker
som har den på!
Dette er for en Empat, en sannhet med store modifikasjoner. Empati handler ikke om å forstå andre mennesker fordi vi vet hvor skoen trykker. Ekte empati, handler nettopp om å kunne sette seg inn i det uten å vite hvordan det er. Empaten, har en egen sensitivitetsmåler som gjør at de VET hvor skoen trykker, ganske ofte uten at den som har den på vet det selv. Når vi føler det andre føler, blir vi istand til det uten å ha opplevd det samme selv. Men da må vi bruke sensitiviteten på en måte som gavner oss og andre, og ikke bli offere for den. Da kan vi ikke ta alle andres følelser og emosjoner innover oss og la dem overvelde.
Arketypene, og i dette tilfellet Empaten er med andre ord et tilbud til oss, om å bruke det som er fremtredende og noen ganger altoverskyggende i livene våre på en måte som gjør oss godt. Jeg leser overalt at Høysensitivitet ikke er en diagnose og heller ingen sykdom, og jeg er hjertens enig! Det er kjempeviktig for Empater å ta hensyn til seg selv, også når de er istand til å skille mellom sine egne og andres følelser. Empater trenger ofte mer søvn, mer ro og tid til seg selv. Rådene fra den opprinnelige artikkelen er utrolig gode, og har du ikke lest hele, anbefaler jeg å lese den grundig.
Klikk på denne lenken, så kan du lese den i sin helhet >>
Høysensitivitet er et talent.
Det er en gave!
En Empat på høyt nivå, kan føle andre menneskers følelser når de tuner inn på dem og fokuserer på nettopp det – og kan med stor presisjon fortelle hvor skoen trykker hos den andre, ofte når den andre har store problemer med å sette ord på det selv. Det betyr ikke at vi skal løpe rundt og fortelle alle andre hva de føler. Det er et verktøy, en innsikt, en evne og et talent som skal trenes og brukes med stor varsomhet.
Er du høysensitiv? Hvordan bruker du din gave?
Det sitter en fantastisk gjeng med høysensitive mennesker her og vet nøyaktig hva du snakker om. Og kanskje kan vi lære noe av nettopp din erfaring. Så del den, please 🙂 I kommentarfeltet under her.
Leave a Reply