Altfor mange mennesker lever rett og slett ikke Livsoppgaven.
Jeg har snakket med en del mennesker i det siste som sliter med å finne Livsoppgaven sin. Det kan hende det er fordi de har en spirituell vinkling på det, der det å finne Livsoppgaven er ensbetydende med å komme til himmelen, og at det derfor blir så viktig at det nærmest blir umulig. Men det kan også hende at det er helt andre grunner.
Eksempler på grunner er:
Du vet ikke hva Livsoppgaven er. Du tør ikke. Det koster penger. Du må reise og det vil du ikke. Du kan ikke nok, må lære mer. Det er så mange andre som gjør det, så hvorfor trenger verden en til. Osv. Det hagler med unnskyldninger og forklaringer. Men det kan jo rett og slett hende at du ikke vil?
Det er en ærlig sak. Å ikke ville. Men hva er den underliggende årsaken til at du ikke vil? Hvis du kunne fjerne den virkelige årsaken, ville du funnet Livsoppgaven og brukt den til å skape retning og mening i livet ditt da?
“Jeg vil ikke leve min Livsoppgave fordi jeg tror at det koster meg altfor mye, enten det er penger, tid eller forsakelser av ting jeg ikke vil forsake.”
Det er en ærlig sak, det.
Men hvis du virkelig ØNSKER det. LENGTER etter det. VIL DET mer enn noe annet. Hvis det nesten er viktigere enn å puste. Hvorfor gjør du det ikke?
Jeg vet virkelig ikke hva Livsoppgaven min er
Dette hører jeg ofte:
“Jeg vet at jeg brenner etter å fotografere, skrive og holde foredrag. Men jeg tror ikke det er Livsoppgaven min. Alle Livsoppgaver skal jo tilfredsstille meg – OG hjelpe andre, og dette her tilfredsstiller jo bare meg!”
Men hvem i all verden er det som sier at dette bare tilfredsstiller deg? Hva med mennesker som ELSKER å se på fotografier? Hva med de som ELSKEr å høre om alle de tingene andre mennesker kan. Hva med de som digger å lese akkurat det DU skriver om? Og elsker DIN måte å skrive på? Hva om du kjørte i vei og ble skikkelig god til å skrive de foredragene du elsker å holde og krydrer dem med egne foto? Hvis du har et budskap – ville ikke DET være en Livsoppgave?
Mange sier ting som ligner på dette:
“Jeg brenner for å stå på ski. Skulle gjerne gjort det hele året. Men det kan jo ikke være en Livsoppgave. Det er jo bare moro. Alle vet jo at Livsoppgaven handler om hardt arbeid og ikke minst MYE arbeid, og så er det alle disse menneskene du skal hjelpe?!”
Hvem er det som sier at Livsoppgaven SKAL hjelpe andre mennesker? Livsoppgaven din skal hjelpe DEG med å skape det livet DU drømmer om. Dermed vil det hjelpe andre også. Du vil smitte med god energi, godt humør og en jobb og et liv du elsker. Hvis du elsker å stå på ski, så gjør det. Bli god. VELDIG god! Bli stuntmann på ski og jobb for filmskapere. Bli skiinstruktør. Spill inn skifilmer for bedrifter som selger ski og skiutstyr, eller skiklær. Lær deg ALLE triksene. Men gjør det ordentlig. jobb med det. Bli god. Tren. Gjør det så mye at du kan gjøre det opp ned og i blinde. DA kan du gjøre det til en Livsoppgave. Da kan du bli kreativ og finne minst 50 andre måter å gjøre dette på enn de to jeg nettopp nevnte.
Jeg tør ikke å leve ut Livsoppgaven min
Tenk om jeg ikke er god nok. tenk om jeg bommer, og bare tror at dette er min Livsoppgave, og så er det i virkeligheten noe helt annet! Tenk om jeg mislykkes med det jeg elsker aller mest. Da er det nesten bedre å ikke vite om det kunne gått bra. Dette lover jeg å skrive en hel blogg om i neste uke, men for nå: Dette er den aller mest vanlige forklaringen på hvorfor folk ikke lever sin Livsoppgave. Den får mange andre ord, som alle betyr “jeg tør ikke”. Det er ord som, har ikke råd, har ikke utstyr, har ikke mange nok kurs, eksamener og skoler, kjenner ingen andre, har ikke nettverk osv osv. Alt dette koker ned til: JEG TØR IKKE!
Min Livsoppgave koster penger og det er penger jeg ikke har!
Ja? Er du sikker? Fortell meg i kommentarfeltet hva Livsoppgaven din ER, og hva det koster deg i kroner og øre – sånn ca. Så skal jeg fortelle deg hvordan du kan begynne, hvis du virkelig, virkelig vil det.
Jeg må reise masse, og det vil jeg ikke
Må du virkelig det? Min erfaring er at nesten alt man “må” reise for, kan gjøre på nett. Kanskje du kan finne en samarbeidspartner som kan ta reisingen? Ikke la slike “sannheter” begrense deg. Finn Livsoppgaven og begynn å skape en plan for livet ditt som gir deg retning og mening, så kommer løsningene etterhvert.
Jeg kan ikke nok – jeg må lære mer
Jeg bare MÅ ha det kurset, den eksamenen, det beviset, det diplomet. Jaha? MÅ du det? Jeg mener, MÅ DU VIRKELIG DET?? med mindre du skal jobbe med noe som krever en høy grad av presisjon eller det er en katastrofe å gjøre feil, så trenger du ikke det. Vet du hvordan du blir den aller beste fotografen du kan bli? Det er ikke ved å ta mange kurs og skoler og gå lange utdannelser, eller kjøpe det fineste kameraet og utstyret. Den mest effektive måten å bli god på (når du har lært det grunnleggende), er å ta mange bilder. Ta bilder. Ta hundrevis, tusenvis av bilder. Gjør feil. Prøv deg fram. Lek med lyset, skyggene, vinklene, perspektivene. Sånn blir du god. Og sånn er det med mye annet også. Når du kan grunntrinnene, øv! Tren. Bli bedre. Bli god. Bli best. Hva gjør Therese Johaug? Hun trener. Mest i motbakker. Hva sier det deg? At det er lett? Det er ikke det. Sørg derfor for at hvis du skal bli virkelig god til noe, gjør det du ELSKER å gjøre. Da er det MYE lettere.
Lever du Livsoppgaven?
Hvis ja – hva er den? Fortell! 🙂
Hvis nei – hvorfor ikke? Har du de samme forklaringene som i denne bloggen, eller har du andre forklaringer? Bruk kommentarfeltet. Det kan hende det er andre lesere som trenger nettopp DIN måte å se dette på.
Sannelig om jeg vet helt hva livsoppgaven min er. Noe demrer om jeg tar et tverrsnitt av hittil erfarte opplevelser. Altså: Hva har jeg gledet meg mest til, hvor og når følte jeg mest glede, når fikk jeg følelsen av at tiden ikke fantes, hva har jeg brydd meg mest om osv.
Noen valg har jeg tatt med hjertet. Andre med fornuften. Jobben min som jeg har nå, tilhører den siste kategorien. Helt grei, til tider engasjert. Men gleda meg til og gå på jobb…nei!
Så vet jeg ikke helt om det var meg selv eller en kraft eller Universet eller noe annet som plutselig begynte og gjøre noe for at jeg skulle “våkne”.
Flere irriterende småting for noen kanskje. Men for single meg, med en ikke alt for godt betalt jobb. Ganske massivt. Trodde jeg. Inntil jeg brakk foten på glattisen og fikk en omfattende skade i kneet. Da får en god til og tenke da. B.l.a. begynte jeg og tenke på hva en opplevelse egentilg er for noe?
Svaret har jeg ikke helt klart for meg. Men tenker at det kan hende det har noe med det en selv erfarer og føler på.
Nå har jeg vært sykemeldt i over et år og kjenner at i den type jobb jeg har så har jeg ikke mye verken og gjøre eller også og gi. Så selv om det akkurat nå føles skummelt. Fordi jeg er på åpent hav….. så kan det jo hende at dette som har skjedd meg er en velsignelse i forkledning…(?)
For hvem vet, kanskje var det dette som skulle til for at nettopp jeg i mitt liv skulle bevege meg mot det som jeg egentlig skal gjøre? Selv om jeg ennå ikke helt vet hva og hvordan.
Hei, og tusen takk for veldig fin og modig kommentar.
Det å ha vært sykemeldt i over et år er kjempetøft. Er du på vei tilbake til din gamle jobb?
Så spennende å begynne å tenke på hva en opplevelse kan være. Du høres filosofisk ut i din tilnærming til dette, og jeg som jobber med arketyper tenker jo i retning av en Filosof arketype med EN gang. Vil gjerne gi deg et lite hint på veien, hvis jeg får (jeg tar sjansen). Filosofen er en tenker. På en høy frekvens er oppgaven å se ting fra flere synsvinkler, utvikle ny teori og dele sine refleksjoner og ideer med verden. Det kan være gjennom mange forskjellige kanaler. Noen filosofer blir foredragsholdere og deler på den måten. Noen blir lærere, professorer, mediafolk, forfattere eller andre typer formidlere. Noen blir bloggere.
Nå sier jeg ikke at du ER en filosof. Jeg sier bare at måten du uttrykker deg på ligner veldig. Vi måtte hatt en dypere samtale for å finne ut akkurat slike ting, men du har kanskje en følelse av det selv – om du bruker mye tid på å gruble/tenke.
Kom på webinaret mitt på søndag der jeg snakker om Livsoppgaven.
Jeg annonserer den til de som har skrevet seg på listen min, på Facebooksiden Ja til meg! og i Facebookgruppen Spirituelle Sprell. 🙂 Ønsker deg en strålende fin dag 🙂
Hilsen Jamie