Sier du ja når du mener nei?
Finner du tittelen provoserende, og føler du at du ikke vil lese videre? Du er da ikke prostituert?! Men hva om vi er vi enige om at prostitusjon er å gi en ting for å få noe annet? Da utfordrer jeg deg til å fortsette å lese.
I dagens Aftenposten er det et intervju med Liv Ullmann. Hun sier at hun er oppdratt til å behage. Hun er den som sier meningen sin, men som rett etterpå kommer løpende tilbake og sier “du har sikkert rett, jeg beklager”, og så koker kaffe og trøster for å dekke over og gjøre det godt igjen. 75 år gammel trener hun fortsatt på å ikke behage.
Sier du ja når du mener nei for å oppnå et gode du tror at du ellers ikke ville fått? Du har sikkert gode grunner. Problemet er bare at du føler deg sykere og sykere av det, mer og mer motløs. Når skal det bli tid til deg?
Plikten kaller
Helgen kommer og en venninne har invitert deg til innvielsesfest. Det er kjempehyggelig, og du har sagt ja for lenge siden. Men den siste uken har vært helt vill med avtaler hver kveld. Du er sliten, og vil helst være hjemme, ligge på sofaen med en rødvin og en god film på TV. Få tid til å sove en time før du gjør alt dette, og rusle rundt i kosebuksa, helt usminket. Likevel tar du en dusj, heller innpå en ekstra kopp kaffe, sminker deg og går. Klistrer på et smil. Det blir sikkert hyggelig. I hodet ringer den gamle melodien: tenk om det var du som hadde invitert og folk meldte avbud i siste liten. Sånt gjør man bare ikke!
Vil ikke såre
På vei til innvielsesfesten kjører du innom en annen venninne for å plukke henne opp. Hun er ikke helt ferdig, hun kan ikke bestemme seg for hvilket antrekk hun skal ha på. Mens hun styrer med dette, begynner hun på den samme tiraden hun pleier å kjøre. Mannen er udugelig, kjedelig, hun skjønner ikke hvorfor hun fortsatt er gift med ham. Det er hun som må gjøre alt i huset, han er latskapen inkarnert. Du smiler og gir henne en klem for å glatte over. Sier ingenting, men begynner å snakke om noe annet. Det er det samme hver gang. Du er lei. Men vil ikke såre henne ved å si din hjertens mening: at du synes mannen hennes er grei, og at du ser at han gjør veldig mye for å prøve å tilfredsstille henne.
Må leve opp til forventningene
Du har bursdag, du fyller kanskje 30 eller 40 eller 50 – eller 60? Et rundt tall, og alle forventer at du skal holde selskap. Selv har du bare lyst til å bestille en billett til langtvekkistan uten å fortelle noen hvor det er, og bare reise. Glemme hele bursdagen. Du har kanskje aldri brydd deg om bursdager, men feiret det for andres skyld? Du tenker kanskje, jaja.. jeg får stelle istand noe da, det blir sikkert gøy. Og så kan jeg reise vekk og gjøre det jeg vil etterpå.
Det er mange andre måter å prostituere seg på også, som virker plausible.
“Jeg sier ikke at jeg vil skilles, jeg venter til barna er store nok.”
[Jeg er egentlig redd for å bli alene og måtte ordne alt det økonomiske, og tenk om jeg ikke finner et bra sted å bo? Dessuten er det konflikten, ubehaget. Og hva vil folk si? Nei, egentlig ønsker jeg å beholde den økonomiske og sosiale tryggheten, jeg får heller finne meg i alt det andre.]
“Jeg forteller ikke venninnen min at den fargen er grusom på henne, for jeg vil ikke såre”.
[Tenk om hun blir så lei seg at hun begynner å gråte. Eller enda verre, at hun blir rasende og kaster meg på dør. Kanskje hun aldri mer vil snakke med meg. Jeg orker ikke den konflikten. Da lukker jeg heller øynene. Det er jo opp til henne hva hun vil ha på seg, og kanskje noen andre sier noe, så slipper jeg.] Av samme grunn lar vi venninnene våre gå rundt med maskara under øynene, mat mellom tennene og skjørtet stappet oppi strømpebuksa. Eller?
Hva skjer når du løper rundt og pleaser andre hele tiden?
Selvfølelsen går i kjelleren over tid. Dine meninger og lyster betyr jo ingenting, og tilslutt vet du kanskje ikke helt hva du egentlig vil. Stemmen der inne er bragt til taushet. Den kan vekkes til live, men det krever noe av deg.
Du blir ulykkelig. Det er jo andres agenda som er det viktige, du blir ubetydelig og usynlig. Grensene dine er visket ut. Du kan bli grensesettende og synlig, men det krever noe av deg.
Drømmene dine går istykker. Du har jo aldri tid til å gjøre det DU vil. Dermed går drømmene dine i vasken, og tilslutt husker du kanskje ikke hva du drømte om, eller ønsket for livet ditt. Du kan huske drømmene dine – og begynne å gå for dem også. Men det krever noe av deg.
——————————————————————————————————————————–
Når du sier ja til andre, pass på at du ikke sier nei til deg selv.
——————————————————————————————————————————–
Jeg har et spørsmål til deg:
Er det slik du vil at andre skal behandle deg?
Ønsker du at de skal gjøre noe de egentlig ikke vil for å please deg? Og dersom du skjønner at det er det de gjør, hvordan føles det?
Jeg vil at folk skal være ærlige mot meg. Jeg vil at de skal ha mot til å se at jeg blir lei meg uten å gå på akkord med det de selv ønsker. Jeg vil ikke bli pleaset og dullet med. Jeg vil ha ærlige, direkte og gode relasjoner. Hva slags relasjoner vil du ha?
Del gjerne dine synspunkter på dette i kommentarfeltet under 🙂