Jeg har gått fra den ene kremjobben til den andre i nesten 30 år. Hver gang jeg har byttet jobb har jeg tenkt at NÅ, nå har jeg funnet DRØMMEJOBBEN. Jeg stortrives, føler meg levende, og gir ALT! 150%. Det er morsomt – og kjempedumt.
Morsomt – fordi jeg elsker det jeg gjør. Det er jo alltid litt spennende å begynne i en ny jobb, og den første tiden er en kjempestor læringskurve rett opp.
Kjempedumt – fordi det er så lett å brenne seg ut og gjøre altfor mye. Du kjenner situasjonen, ikke sant? Entusiasme gir energi, og sjefen digger deg. Tempoet er høyt, dagene går kjapt og livet smiler. Du merker ikke at arbeidsoppgavene du nå har til forveksling er like de du hadde før. Alt det andre er nytt og spennende, og du lukker øynene. Og når en liten stemme inni deg begynner å pipe, lukker du ørene.
En morgen våkner du kanskje, og føler deg ikke fullt så glad som du har gjort i det siste. Og når du kjenner etter, har den lille stemmen forsøkt å fortelle deg dette en stund. Plutselig befinner du deg i den situasjonen igjen. Den situasjonen der du jobber på autopilot – dette er tross alt en jobb du kan inn og ut og i søvne, du har hatt den før både her og der. Og nå sitter du der igjen – og ser på livet som glir forbi. Kanskje tenker du: “Jeg har så mye å bidra med, men når skal jeg få tid til det? Overskudd til det?” Og kanskje tenker du videre… Jeg har jo fått ny jobb. En bedre jobb. Det er meningen at jeg skal være glad! (og dermed basta!) Et sted i bakhodet tenker du kanskje for n’te gang at du skulle ønske du kunne starte noe for deg selv. Men hva? Hva kan du?
I tillegg er det tanken på lønna. Den kommer jo om tre dager, du er blakk og trenger den. Du har kanskje barn, et bosted som koster. Bosteder i Norge koster. Du ser for deg worst case scenariene der dere sliter for å få endene til å møtes. Du begynner å ligge våken om natta. Og ingen løsning er i sikte. For hvis du virkelig trodde på at det gikk an å starte opp noe eget, hva skulle du begynne med?
Du ender kanskje også denne gangen med å snakke deg selv vekk fra ditt innerste, inderligste ønske. Jobben er ikke SÅ ille.
Jo, den ER det. Og det er på tide å våkne og lytte til den stemmen inni deg som prøver å fortelle deg at nok er nok. Det er tid for å gjøre andre ting. Tid for å finne ut av de spesielle gavene du har, talentene og evnene. Det er på tide å gjøre ting litt annerledes.
I løpet av september kommer jeg med noen videoer om hvordan du kan begynne på dette. For du skal jo ikke kaste inn oppsigelsen din og begynne en desperat jakt på talentene dine. Du skal starte med ett bittelite babyskritt. Du skal begynne å finne de talentene du kan bruke. Men før det, kan du begynne med å skrive en liste over alle de tingene i livet ditt som får deg til å føle deg mer levende. Det kan være hva som helst av ting du gjør. Det kan være alt fra å sitte på en stein og tenke, til å gå turer i fjellet, leke med barna dine, administrere familien eller skrive. Gjør det nå: skriv lista! 🙂 Så snakkes vi snart.
Har du vært i samme situasjon – eller er du der nå? Hva gjorde du med det, eller hva tror du at du har lyst til å gjøre med det? Del det med oss. I kommentarfeltet under.