Da jeg var yngre lekte vi oss med rebuser, og en rebus jeg fikk i et selskap lød: Idiotisk sted for en ku.
Svaret var Dombås.
Hver eneste gang jeg føler at jeg befinner meg i en “bås”, tenker jeg det inni meg: Dombås. Og noen ganger får det meg til å føle meg som en ku. Nei, ikke dum som en ku, men med omtrent like liten plass som en ku.
TRANGE BÅSER
“Jeg hater å bli satt i bås!” utbrøt en venninne av meg her om dagen. Til å begynne med sa jeg meg høylydt enig. Etterhvert som vi snakket om det, ble jeg mer og mer stille og mer og mer ettertenksom. Det betyr vel ikke nødvendigvis noe om andre setter meg i bås? Fordi de mener at jeg er slik eller sånn, så behøver vel ikke jeg å forholde meg til det? Andres båser er etter min erfaring altfor trange for meg, jeg får ikke puste og jeg mister kreativiteten. Slike båser må jeg ut av litt farlig fort. Det beste for meg er å snakke eller skrive meg ut av det.
Andres bås for meg, er som en tvangstrøye. I det øyeblikket noen peker på meg og forteller meg hvem jeg er eller hvordan jeg burde reagere fordi jeg er jo slik eller sånn, reagerer jeg med pustebesvær og flukttanker. Jada, det er barnslig en gang iblant, men det var verre før. Da reagerte jeg ikke. Da lot jeg meg ibåssette og beskrive og jeg lyttet til alle “burder”. Selvtilliten dalte og jeg ble litt maktesløs.
Det kunne være ganske deilig på en bisarr måte å slippe å tenke selv. Så lenge jeg følte meg noenlunde komfortabel med de båsene jeg fikk tildelt, var det helt greit. Etterhvert ble båsene trangere og trangere og mer og mer regelstyrt ettersom folk tenkte, åja, hun der er slik eller sånn. Og vel og merke: når jeg snakker på denne måten om å bli satt i bås snakker jeg ikke om at noen har et virkelig grep om en annen, nei, jeg mener egentlig bare at vi forholder oss for mye til andres beskrivelse av hvordan vi er. De møter oss i forhold til den oppfatningen de har. Noen ganger er den oppfatningen fryktelig snever.
HVEM KAN GJØRE NOE MED DET?
Vi. Du. Jeg. Er det på tide å finne ut hvordan du kan leve ut alle dine sider, vise dine evner og talenter, vise hvem du er og stå for det? Finne fram den indre styrken og roen og tyngden i å være deg selv? Har du lagt merke til hvordan noen mennesker liksom skinner og har en styrke og en autoritet du bare drømmer om? Eller har du merket at du har den selv, men den har gått og gjemt seg litt? Eller har du av en eller annen grunn glemt at den er der? Er den overdøvet av andres krav til deg? For den er der. Det er jeg sikker på.
På tide å ta av seg den tvangstrøyen og trå utenfor. Befri oss selv. Det er nemlig mye mer befriende å tenke selv, selv om det kan være ganske tøft til å begynne med. Etterhvert går det bedre.
Misliker du å bli satt i bås?
Hvordan kommer du deg ut av andres mening om deg og hva gjør du for at de skal behandle deg annerledes?
Del med oss i kommentarfeltet under her, så hjelper vi hverandre.
Likte du bloggen? Del den på Facebook og andre sosiale medier.
Skap en kjempefin helg, så ses vi snart.