Spirituelt smittsomme sykdommer

Jeg leste en interessant artikkel på siden til The Mind Unleashed på Facebook,  av Mariana Calan, Ph.D. Den handler om hvordan vi beskytter oss mot fysiske smittsomme sykdommer, men ikke de spirituelle. Jeg fant artikkelen såpass interessant at jeg vil gjengi de ti mest smittsomme sykdommene her. Hvis du synes spiritualitet er noe tull, så tenk etter det som står her likevel. Om vi kall
er det spirituelt eller noe annet, er ikke så farlig. Dette handler om hvordan vi påvirker hverandre, og hvordan vi lar oss påvirke av andre. 

Dr. Calan sier at de ti kategoriene ikke er utdypende eller absolutte, men er retningsgivende for noen av de områdene der vi synes å bli påvirket mest – og ikke alltid på en positiv måte.

Jeg har oversatt artikkelen og føyd til noen egne kommentarer under hvert punkt. 

1. Åndelig quick-fix

Åndelighet mikset med høyt tempo, multitasking og øyeblikkelig tilfredsstillelse, og resultatet er sannsynligvis åndelig quick-fix. Fast-Food Spiritualitet springer ut av en felles forståelse og fantasi der man tror at alle plager og lidelser kan fikses kjapt og enkelt. En ting er sikkert: spirituell transformasjon skjer ikke ved hjelp av en quick-fix, det må modnes over tid og etableres som livspraksis. For noen er “over tid” kortere enn for andre, men det skjer sjelden med et knips!

2. Falsk Spiritualitet

Falsk spiritualtet er en trang til å gå, kle seg og snakke slik man tror at et spirituelt menneske går, kler seg og snakker. Det er en type spiritualitet som imiterer virkelig spiritualitet på samme måte som skai imiterer ekte skinn. 

3. Blandete Motiver

Selv om vårt ønske om å vokse og utvikle oss springer ut fra et rent og genuint ønske, blir det ofte mikset med mindre rene og genuine motivasjoner. Dette inkluderer ønsket om å bli elsket. om å høre til, behovet for å fylle en indre tomhet, ønsket om å være spesielle, til å være “bedre enn”, til å være “den ene”, “den utvalgte” og troen på at en spirituell vei skal ta vekk lidelser og fremme våre spirituelle ambisjoner.

Men vi er født ferdige. Vi er født med alle de evnene, talentene og egenskapene vi trenger, de ligger i genene våre. Vi trenger ikke å “vokse”. Vi trenger å skrelle av oss andres begrensende overbevisninger.

4. Identifisere seg med åndelige erfaringer 

Her identifiserer egoet seg med vår åndelige opplevelse, tar det som sin egen inn i egoet og lurer oss til å tro at vi at vi har fått spesielle innsikter og evner vi faktisk ikke har. For eksempel kan vi gå på healer-kurs og tro at vi har evnen til å heale andre mennesker som et resultat av dette. Eller vi kan synes at det høres fint ut å være en lysarbeider, og etter en “lysarbeider-samling”, begynne å tro at vi kan utrydde alt mørke omkring oss ved å gjøre spesielle ting. Dette vil som regel ikke vare lenge, det “går over” og kommer ikke tilbake før etter en ny åndelig opplevelse. Da tror vi igjen at vi har spesielle gudegitte evner.

Virkelig gudegitte evner og talenter innenfor det åndelige kommer ikke som blaff, de er en del av livspraksis, praktiseres og læres og studeres over tid.

5. Det spiritualiserte ego 

Dette fenomenet oppstår når selve strukturen av egoistisk personlighet blir dypt forankret med åndelige konsepter og ideer. Resultatet er en ego-struktur som er “vanntett”. Når egoet blir åndeliggjort, blir vi uforsonlige og lukket for hjelp, nye innspill, eller konstruktiv tilbakemelding. Vi blir ugjennomtrengelige mennesker og er forkrøplet i vår åndelige vekst, alt i navnet av åndelighet. Vi tror vi har større evner enn vi har, og snakker gjerne om det, høyt og bredt. 

Det viktige og riktige er å gå ut av sin egen vei, dvs la ego være ego og åpne for noe som er større enn oss selv.

6. Masseproduksjon av spirituelle lærere 

Det er en mengde trendy spirituelle tradisjoner som produserer mennesker som ser på seg selv som høyt oppe i den spirituelle opplysthet – som mestere – langt over det nivået de virkelig er på. Fenomenet fungerer som et åndelig transportbånd: sett på denne gløden, få denne innsikten, og – bam! – Du er opplyst og klar til å opplyse andre på lignende måte. Problemet er ikke at slike lærere instruerer, men at de presenterer seg selv som åndelige mestere. Vi kjenner vel alle “guruen” som peker på deg og sier “DU ER…!”

Den virkelig spirituelle mesteren vet at vi alle eier vår egen sannhet og vårt eget nivå av utvikling.

7. Åndelig stolhet 

Åndelig stolthet oppstår når utøveren, gjennom år med anstrengt innsats, faktisk har nådd et visst nivå av visdom og bruker denne oppnåelsen til å rettferdiggjøre at de stenger for ytterligere erfaring. En følelse av “åndelig overlegenhet” er et annet symptom på dette. Det manifesterer seg som en subtil følelse av at “jeg er bedre, mer klok og høyere enn andre fordi jeg er åndelig.” De som lider av dette, lærer ingenting av sine lærere lenger, og de lærer definitivt ingenting av sine elever. De produserer følgere, ikke flere ledere.

8. Gruppementalitet 

Også beskrevet som gruppetenkning, kultisk mentalitet eller ashram sykdom. Gruppetanken er som et lumsk virus som inneholder mange elementer av tradisjonell med-avhengighet. En åndelig gruppe gjør subtile og ubevisste avtaler om de riktige måter å tenke, snakke, kle seg, og handle. Enkeltpersoner og grupper som er infisert med “gruppens sinn” avviser enkeltpersoner, holdninger og forhold som ikke er i samsvar med de ofte uskrevne regler i gruppen. Hvis gruppens guru har pekt deg ut som noe spesielt, vil det ikke hjelpe å si at dette ikke stemmer med deg. De andre gruppemedlemmene vil også straks forsøke på alle mulige måter å overtale deg til å tre inn i den “formen” guruen har støpt til deg. Derso du stikker av, vil de prøve å få deg tilbake, og i de mest ekstreme tilfellene blir du enten forfulgt eller utstøtt. Men de sier at det er du som har falt av.

9. Utvalgt-komplekset 

“Den utvalgte”-komplekset er ikke begrenset til Jøder eller andre folkeslag som ser seg selv som utvalgt. Det er overbevisningen om at “Vår gruppe er mer åndelig utviklet, kraftfull, opplyst og, enkelt sagt, bedre enn noen annen gruppe.” Det er et viktig skille mellom erkjennelsen av at man har funnet den rette veien, lærer eller samfunnet for seg selv, og at man har funnet Den Ene. 

10. Det dødelige viruset: jeg har ankommet 

Denne sykdommen er så potent at den har kapasitet til å være terminal og dødelig for vår åndelige utvikling. Dette er troen på at “jeg har kommet fram” til det endelige målet for den åndelige vei. Vår åndelige fremgang slutter ved det punktet hvor denne troen blir krystallisert i vår psyke, for det øyeblikket vi begynner å tro at vi har nådd slutten av banen, opphører videre innsikt.

En viktig del av å lære god dømmekraft på sin åndelige vei, er å oppdage de gjennomgripende sykdommer av ego og selvbedrag som er i oss alle. For å kunne vokse på denne måten, trenger vi en god porsjon humor og støtte fra virkelige åndelige venner. Når vi står overfor våre hindringer for åndelig vekst, er lett å falle inn i en følelse av fortvilelse og selvfordømmelse og miste vår tillit til den spirituelle veien. Vi må beholde troen, i oss selv og i andre, for å virkelig gjøre en forskjell i denne verden.

Mange åndelige lærere og guruer faller i en eller flere av disse kategoriene og det er da sykdommene virkelig brer om seg. Sykdommen inkluderer hjernevask, manipulasjon og store kunnskaper om kommunikajson, markedsføring og virkemidler som er egnet til formålet. Slike ledere produserer en mengde følgere som de kan sole seg i glansen av. De holder seg med “indre sirkler” som har en streng dagsorden, trusler om refs og utkastelse dersom man ikke “adlyder”, alt pakket inn i et språk som er egnet til å få deg på kroken. Disse “guruene” er livsfarlige, fordi de kun produserer lamme følgere, ingen nye ledere.

Vil du være følger eller leder?
Dårlige ledere skaper følgere. Gode ledere støtter andre gode ledere og bidrar til at de kan skape og utvikle seg til nettopp dette. 

Hva er du?
Leder eller følger? 

Se mer her:
http://www.spiritscienceandmetaphysics.com/10-spiritually-transmitted-diseases/#sthash.t7oBkzJu.dpuf