Gjesteblogg
Jeg har invitert gjestebloggere til å skrive om temaer jeg tror mine kunder og følgere gjerne vil høre mer om. Første dame ut, er Gerd Jorunn Nilsson, en god kollega og venn og jobber med et tema jeg tror en god del mennesker kjenner seg (eller andre) igjen i.
Gerd Nilsson er coach og kursinstruktør. Hennes bakgrunn er fra salg, salgsledelse og ledelse hovedsaklig i IKT-bransjen. Nå hjelper hun smarte damer (og noen menn) med å stå stødig i den de er og å ta sine egne ideer fra tanke til virkelighet. Hun har særlig fokus på arbeid med å snu den indre kritiker fra plageånd til verdifull støttespiller.
Denne gjestebloggen er i serien “Du SKAL tro du er noe”, om det som stopper vår selvfølelse i å bli solid og god på et høyt nivå.
Du finner Gerd på Facebook
Gerd Jorunn Nilsson – Din Tur
og på hennes webside
Gerd Jorunn Nilsson
Ta vel imot henne, og gi en kommentar i kommentarfeltet om dine tanker rundt dette.
Hjertelig hilsen
Jamie Siv
Tyven, tyven skal du hete
for du stjal min beste venn. Min beste venn var en grunnleggende overbevisning om at jeg er verdifull – en det er verdt å elske. Du stjal troen på at jeg er god nok. Hvert minste lille feiltrinn blåste du opp til store katastofer. Du sukket og jamret deg “at det går an! eier du ikke selvkontroll?!” Og da hadde jeg bare spist en brødskive litt for sent på kvelden.
Jobb og utdannelse
Du var aldri fornøyd med meg i måten jeg gjorde jobben min på. Du fortalte meg ustoppelig om hva jeg ikke kunne, hvor lite utdannelse jeg hadde og hvor mye klokere og smartere andre var. Hver gang suksessen var et faktum hvisket du stille, men øredøvende tydelig – “bare vent, de avslører deg nok – du er jo bare en bløff”.
Utseende
Badespeilet var vel din største venn, ikke sant? Det snakket med din stemme, det er jeg sikker på der den rakket ned på de fleste kroppsdeler. Eller var det badevekten som hylte som en stukken gris? Du ble forresten aldri helt enig med deg selv – var jeg for tykk eller var jeg for tynn? Jeg vet bare at riktig, det var jeg i hvertfall ikke. Du var en plagsom følgesvenn på shoppingtur når nye klær skulle handles inn. Moro var det ikke, bare så du vet det selv om din sarkastiske kommentarer sikkert hadde gjort seg i en komedie.
Partner, mor og venn
Jeg behøver vel ikke minne deg på hva du mente om meg som mor, som partner eller som venn? Jeg var en vandrende katastrofe, jeg var håpløs, jeg var mislykket, jeg var….Du husker alt – jeg vet det, for det hender fortsatt at du har dine raptuser og setter på den gamle kasettspilleren med de samme gamle opptakene. Du som er så lynende intelligent og vet alt kunne vel i det minste karre deg over i dette århundret og bruke en iPod eller noe?
Tatt på fersken
Eller forresten nei – du er lettere å gjenkjenne når du bruker det gamle ruklet. Du lå ganske lenge under radaren for min oppmerksomhet. Du var evig tilstedeværende og forsynte deg grovt både av min selvfølelse og min selvtillit. Det var vel omtrent som å bo ved en sterkt trafikkert vei. Til slutt hører man ikke trafikken – men, man hører det hvis trafikken plutselig stopper opp.
Jeg var tross alt heldig. Fordi jeg hadde en nysgjerrighet og en utforskningstrang som var like sterk som deg. Du fikk ikke stoppet meg! Enda heldigere var jeg den dagen jeg oppdaget deg – tok deg på fersken. Jeg kjøpte en bok “Din indre kritiker” av Hal & Sidra Stone. Gjett om gjenkjennelsen var stor! Gigastor. Jeg hadde en indre kritiker og det var bare en av mange, mange sider i meg. Du var IKKE meg! Det var visst ganske vanlig å ha en indre kritiker også enda jeg aldri hadde hørt noen snakke om det tidligere.
Snuoperasjon
Det ble starten på en lang og til tider humpete reise. I dag får du sjelden sitte i førersetet på min livsreise. Men, med tid og innsats har du blitt en likandes kar som er god til å gi meg nøytrale tips og råd. Du låner meg din myndige røst som får alt til å høres ut som Sannheten med stor S når jeg trenger gjennomslagskraft. Din sans for detaljer og ditt årvåkne blikk kommer også godt med fra tid til annen.
Livsutfoldelse og glede
På reisen har jeg forstått fullt ut at dine intensjoner i bunnen var gode. Du prøvde å beskytte meg mot å bli avvist, såret og alene i verden. For deg var det viktigste at jeg var godtatt av flokken og trygt inkludert. Så du ville kritisere meg før andre gjorde det i tro på at jeg enten kunne snu i tide eller ikke ta det så hardt siden jeg hadde hørt det før. Lite viste du om at du ble så dyktig til å kritisere at du kunne blitt en bremsekloss av dimensjoner. Og at du tok fra meg mye glede.
-Men, jeg fikk et håp i vente og jeg fikk min glede hjem-
For å trives i livet trenger vi en god selvfølelse. Den er som et fundament vi kan stå stødig på selv når ting går galt. Vi våger mer – tar flere sjanser, ler mer og gråter mer. Vi utfolder oss, vokser og fryder oss når livet smiler. Uten en god selvfølelse kan det fort skje at vi begrenser oss mer og mer. Det er leit å føle at man ikke strekker til. Ikke er god nok. Komfortsonen blir mindre og mindre. Vi blir triste, nedfor og kanskje ensomme og deprimerte. Fakk tyven før den stikker av med din beste venn!
– Gerd Jorunn Nilsson