Venter du på tillatelse fra andre?
Venter du på tillatelse fra andre selv når du vet med hele deg at dette er noe du virkelig har lyst til å gjøre?
Når skal du slutte å vente på at andre skal godkjenne det du ønsker å gjøre?
– Det gjør jeg da ikke, tenker du kanskje nå.
– Jeg gjør da som jeg vil!
Men, det er jo nettopp det vi ikke gjør, når vi lar være å gjøre ting av redsel for hva de andre skal si, av redsel for kritikk eller til og med redsel for at ”de andre” ikke skal like oss?! Vi gjør ikke som vi vil, når vi må konferere med venninnen eller mamma først. Det er ikke ok at vi stadig tenker: ”hva vil de si?” – familie, venner, kollegaer.
Det er ikke noe du gjør feil. Du er bare fastlåst i en begrensende overbevisning. En overbevisning som spiller rollen som sjef i livet ditt.
Du vokste kanskje opp i en familie full av uskrevne regler og måter å gjøre ting på. Regler om hva som er lov – og ikke lov. Vi har ingen mulighet til å filtrere ut disse reglene og lage våre egne. Før vi er seks år gamle, er hjernen som en svamp som lærer alt. Fort. Men vi klarer ikke å skille ut hva som er riktig og galt for oss selv når vi er så små. Vi tror på alt som blir fortalt oss.
Hva er det som skjer når vi tror at vi må ha tillatelse?
Noen ganger er det så enkelt som at vi er ”programmert” til å tenke at vi må vente på tillatelse fra en overordnet før vi kan få lov. Det kjennes riktig og naturlig, og er fryktelig vanskelig å i det hele tatt vedkjenne seg at vi føler det sånn.
I verste fall, kan det føre til at vi ikke tar initiativ. Det kan føre til at vi venter på å bli fortalt hva vi skal gjøre. Men det fører jo også til at andre mennesker dikterer hvordan vi skal leve livene våre. Det er noe å tenke på, ikke sant?
Hva er det verste som kan skje?
I fjor våres, byttet jeg navn. Jeg var så frekk, at jeg byttet fornavn. Spurte jeg noen om tillatelse først? Nei! Tror dere jeg fikk reaksjoner? Ja, det gjorde jeg. Jeg fikk utrolig mange positive reaksjoner, spesielt fra mine nærmeste venner. Mine to aller nærmeste venner byttet over til Jamie med øyeblikkelig virkning, de stilte ikke ett spørsmål. De respekterte med hele seg at jeg ønsket dette for meg. Resten av de reaksjonene jeg har fått har ikke vært så bra. Noen ”klarer ikke” å bytte over og insisterer på å bruke det gamle navnet mitt. Noen ler. Sårer det? Ja, så klart. Men det ville aldri få meg til å ikke følge hjertet mitt. Jeg ønsket å bytte navn for MEG, og for å være helt ærlig, så er jeg så frekk at jeg ikke bryr meg en døyt om hva andre mener om det. Men det tok meg 50 år å komme dit. Hvorfor? Fordi hele meg var programmert til å bry meg om hva andre synes om meg.
Så hva skal vi gjøre da? For å leve i takt med vårt eget indre?
Det finnes mange måter: EFT, hypnose, meditasjon, affirmasjoner direkte handling (Just do it!)
Det finnes så mange metoder at alle skulle klare å finne en metode som passer for seg. Noen ganger kan det være nyttig å ta fram papir og blyant og skrive ned alt som er DEG. Helt uten korrigering eller synspunkter fra andre. Og så begynne å leve ett punkt på papiret hver dag.
Du alene har rett til å definere deg selv! Og det kan være svært nyttig å forte seg å definere seg, hvis ikke vil andre gjøre det. Det har vi erfaring fra alle sammen.
Har du noen tanker rundt hvordan vi kan slutte å vente på tillatelse fra andre før vi gjør noe?
Legg inn din kommentar i kommentarfeltet. Takk 🙂